Kjære alle sammen.
Det er veldig rart å sitte her i Kenya på julaften. Jeg savner dere alle sammen. Det hjelper på at bestemor, bestefar og Kristin og Erlend kommer å feirer med oss. Gutta er svært spente, og vi har fått kjøpt gaver fra dere som har satt inn penger. (Dere får gaver, noen med Randi og Arngeir, og dere andre til sommeren). Vi kan ta bilder å legge ut så dere ser hva dere har gitt. Vi har bakt pepperkaker og hengt engler på en gren i stua. Også har vi fått oss en kjempefin stjerne i vinnduet. Det blir jul her også. Bestemor har til og med hengt et nytt hjerte i vinduet hver dag. Det er 24 ruter i stue vinnduet, så nå er det rene skomakergata her. Ellers regnet det voldsomt her i dag. Det er jo ikke så vanelig på lille julaften. Men jorda her ha fortsatt behov for mer regn. Vi nyter alt det flotte i naturen, nå etter regnet. Det kommer stadig nye blomster og det er et yrende fugleliv. Stadig noen nye kryp og finne også. Det har vært et par svært ekle eksemplarer av edderkopper å se i hagen. Man vender seg til det meste.
Vi har hatt mye besøk og får stadig nye afrikanske venner. Det er Emily- sykepleier, Joshe-Bibliotekar, Georg- leder i Haba na haba, Viktor- misjonær, Steev- landlord, Ann- hushjelpen, Jhon- portneren, Embeso- som skal til Viken, Goddi- kunstner, som vi besøkte familien til i Nyeri, Rikky-som er nabogutt og lekekamerat til gutta, Martin - lekekamerat utenfor gjerdet, Edde - nabojente som inviterte med seg Arngeir og Randi til sin landsby. Ja det er mange spennende mennesker. Jeg gleder meg til å fortsette et halvt år til. Nå er jeg kommet over kneika med bilkjøring og andre skumle ting, så nå kan jeg begynne å nyte tilværelsen igjen. Også håper vi at vi kan holde oss friske i magen nå når vi skal på safari. Det gleder vi oss veldig til. Da kan dere sitte der hjemme i snøen å være misunnelige da, tenker jeg. Store juleklemmer fra Liv Stine. Tenker på dere alle sammen.