Nå har det skjedd mye sioden sisst. Vi har fått oss bil, hus og egen hage. Det kjennes godt, men også litt trist å flytte fra den behagelige tilværelsen vi levde i på den Norske skolen. Vi har hatt en drømme ferie som jeg ikke har hatt maken til i Mombasa i høstferien. Det var et flott hotell med flott service, mat og alle bekvemmeligheter. Vi hadde havet med lange hvite strender foran oss. Å bade var som å legge seg i badekaret med varmt vann. Strand-gutta var en plage etter hvert, men vi lot oss kjøpe i noen anledninger. Vi var ute i en katamaran av enkleste sort. Det var flott. Det var et rev som lå ca en kilometer eller mer utenfor som beskyttet stranden mot både store bølger og hai. Når det var lavvann gikk det ann å gå helt ut til korallrevet. Vi vr sammen med en annen norsk familie som hadde vært der før og de tok oss med på snorkling. Alle bort sett fra *Åsmund fikk på seg maske å kunne svømme med gullfisk oh koraller. Det vr magisk. I følge de ndre vart det høyvann og ikke så klart som da de hadde gjort det forrige gang. Men for oss var det en stor opplevelse.
Veien hjem var derimot etg mareritt. Forde jeg ville ha med meg frokosten før vi dro, kom vi forsent avgårde. i måtte kjøre de to sisste timene i mørke. Her er detg ikke gatelys og ikke veimerkinger. Det er heller ikke vei noen steder. Alle som beveger seg på den såkaldte veien er bare opptatav at de selv skal komme først. Rallykjøring er sikkert sikrere. Jeg må bare si at jeg skal ikke ut å kjøre bil utenfor Nairobi i mørket mer.
Det har også vært endel småting som ikke har vært helt som det skulle i huset når vi kom hjem. Det viste vi vell i forhold til hvordan dette landet er, men man blir jo oppgitt. Det er vann som det er lite av, men som fikses. Det er konfyr som ike blir varm nokk, som jeg har tenkt jeg skal få fiksa. Og det var ikke akkurat rent i forhold til norsk standard. Men vi har fått svelget noen kameler og er i ferd med å lage oss et koselig hjem. Det er trygt og fredelig her, og det er deilig med hage gutta kan boltre seg i. Vi har fått oss balanseline og sandkasse i hagen. Huske er det neste.
Bilen er på reparasjon etter at en lastebil kjørte inni oss. Så det blir godt å få den tilbake på fredag. Det er så greit å fortsete å være med på fottball, akrobatikk og bønnemøte på den Norske skolen, og da trenger vi bil.
onsdag 28. oktober 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei! Veldig spennende lesning; beretninger fra øst-Afrika. For øyeblikket befinner jeg meg på Sola flyplass i Stavanger - på vei til Gjøvik og fjorårstreffet på Viken FHS. Men det blir selvfølgelig ikke det samme uten fader Moe rundt bordet.
SvarSlettHvem vet: Kanskje det møter opp en ekspedisjon i Nairobis tykkeste asfaltjungel i nær fremtid. Noen må jo observere hva som egentlig foregår.
Inntil da ønsker jeg dere masse lykke til og et riktig godt liv videre på deres Afrikanske Farm!
Mvh
Alexander:)
Heisan alle sammen.
SvarSlettSitter på Viken en svært regntung og mørk novembermorgen. I gamlelandet er det også travle førjulstider med forberedelser til skolens julemarked, korsang og ballettoppvisning for Tuva, svømming for Eilif og (heldigvis ?) ingenting for Tiril. I forrige uke var familien hardt rammet av svineinfluensa - vet ikke om den er et tema hos dere - Halvor, Tiril, Tuva og Eilif hadde 40 i feber samtidig. Av en eller annen grunn beit det ikke på meg og bra er jo det.
Dere har vel fått besøk fra Norge nå og det er vel stas. Vi skal være hjemme i julen for så reise på fjellet. Der rapporteres det om snø og relativt fine forhold. Hils til alle sammen - gjerne sammen med en klem! Vi savner dere, men ser jo at 1 år er langt fra en evighet.
/Unni