Sisst søndag var vi på besøk hos Goddi`s familie (en av de frivillige i haba na haba) i Nyeri. Det ligger en og en halv times kjøring ut på landsbygda. Det var flott å se landskapet utenfor byen. Det er mer variert enn jeg hadde forventet. Noen steder er det bare tørre sletter, andre steder er det kupert og mer vegetasjon. Goddi er vokst opp hos moren sin sammen med 8 søsken. Moren kom fra slummen og klarte å tjene seg opp penger ved å selge sprit. Hun klarte å kjøpe seg et godt stykke land hvor hun kunne dyrke grønnsaker og dermed betale mat og skolegang for alle barna sine. Mannen hennes forlot henne etter at alle barna var kommet, så Goddi husker ikke noe av han. Han er nest yngst.
Da vi kom ble vi svært godt mottatt. Vi fikk hedersplassene under et stråtak. De hadde to mellomstore murhus på eiendommen og under et bølgeblikktak sto det ei fin ku som var drektig. I noen bur ved siden av var det kaniner og høns. Denne familien var nok en slags "middelklasse". De var ikke strøm der, men Goddi var stolt for han hadde vært ansvarlig for å få vann på eiendommen ved hjelp av et tysk bistandsprosjekt. Moren var en kraftig 65 år gammel dame. Grå i håret, delvis tannlaus og furet i ansiktet. Hun har vært en hardt arbeidende dame. Det er ikke akkurat noen traktorer som kjører rundt ute på åkeren. Før vannkran hadde kommet utenfor huset måtte de gå mange kilometer etter vann. Det er en elv i nærheten som vanligvis er svær. Nå var det møkkete og ganske stillestående vann. Det er visst både flodhester og krokodiller der. Tror Goddi hadde tenkt at vi skulle bade der. Han pleide å bade der når han var liten. De pleide å svømme over og jakte på bavianer på den andre siden. Vi er godt opplært og skal holde oss unna stillestående ferskvann på grunn av parasitter. Goddi tok oss med til et safaristed som en engelskmann har bygd opp. Vi ble superglade da vi så et badebasseng. Da gikk det an å bade likevell. Det var ganske mye varmere ute på landsbygda enn her i Nairobi.
Etter et par timers turistilværelse ble vi hentet og kom til stor familie middag. Alle søsknene med familier var kommet sammen fordi de skulle ha familieråd. Først ba de for maten og møtet. Vi var hedersgjester og fikk først. Grytene var finere og nyere enn mine hjemme, så det var nok finstasen som var tatt frem. Det var en gryte med kjøtt og grønnsaker, ris, bønnestuing og noen slags lefser. Det var kjempegodt. Spesielt de lefsene. Familien var vell på størrelse med familien Mo eller Andresen, så settingen var ganske kjent. Det var mange som ville snakke med oss, både store og små. Emil og Ådne sparka fotball med en av gutta. En hjemmelagd en. Også prøvde vi å lære barna bæ bæ lille lam. Emil og Ådne sang den afrikanske sangen de har lært.
Da vi hadde spist og familiemøtet skulle begynne ble vis rundt i nabolaget. Vi kom over til en gammel dame som vist nok skulle være 113 år gammel. Hun satt på et teppe på bakken utenfor huset sitt. Hun var blind men klar i toppen, så hun kjente igjen Goddi når hun hørte stemmen hans. Goddi oversatte hva vi sa og fortalte hvem vi var. Jeg kommer aldrig til å glemme ansiktsuttrykke hennes når hun fikk holde i armen til Åsmund. Emil syns det var fælt å se den lille puben nede ved veien. hvor det kom så mange fulle menn ravende ut. Det er ikke lett å svare på alle spørsmålene.
Da vi kom tilbake stilte alle seg i en ring for å be før vi tok avskjed. Jeg ble utfordret av den eldste broren og ba høyt på engelsk for første gang. Det gikk helt fint selv om jeg syns det var kjempeskumelt.
Så begynte solen å dale på himmelen og vi burde komme oss hjemmover. De hadde ordnet med en matatu for oss. Det betyr at de andre som satt på måtte sitte opp på hverande for at vi skulle få plass. Det var en varm og slitsom tur hjem. Men jammen hadde vi hatt en flott dag.