"Litt for mye på en gang" dag i Nairobi!

Dette har vært en av de "litt for mye på en gang" dagene her i Nairobi.

Etter to deilige måneder på området til Scripture Mission må vi nå flytte. Liv Stine skulle derfor prøve å forhandle med husagenten om en litt rimeligere pris enn det vi til slutt endte opp med i går. Jeg er visst ikke noen god forhandler - prisene går bare oppover jo lenger jeg snakker med folk!! I tillegg har vi kjøpt bil - det vil si vi driver å betaler en bil som snart er ferdig på verkstedet. Det skal settes inn seter og ordnes litt først. Og da er det jo greit at vi er trygge på at vi får bilen når vi betaler masse penger for den! Derfor skulle Liv Stine dra og skrive under salgspapirer.

Mens jeg skulle på jobb på St. Michaels, barneskolen i Mathare. Jeg la igjen telefonen hos Liv Stine slik at det skulle være lettere for henne å kommunisere med omverdenen uten å tenke på at jeg ble utilgjengelig. Bare 15 minuttr etter at jeg dro ringte rektor på skolen og prøvde å få tak i meg. Etterhvert var det flere som ringte også. Liv Stine fikk vite at det var opptøyer på gang i Mathare og at det ville være tryggest om jeg ikke kom på jobb i dag. Men da satt jeg allerede på Matatuen til Mathare. Liv Stine gikk hjemme en to timers med skikkelig vondt i magen før hun enedelig fikk en telefon med bekreftelse på at jeg hadde kommet trygt fram og var i sikkerhet.

Jeg kjørte matatu som vanlig og stusset litt på at matatuen tok en ekstra stor omvei, men sånt skjer i Nairobi så jeg ble ikke urolig. Da vi kom til Mathare var det uvanlig lite trafikk og plutselig masse folk (stort sett unge menn) som ropte og skrek i gatene. På andre siden av veien var politiet. Da matatuen kom fram til menneskemengden begynte de å hamre og slå på bilen og ropte og skrek "we need water". Det viste seg å være demonstrasjoner mot at politiet vill stenge vannforsyningen til Mathare fordi det er så mange som "stjeler" vann ved å ødelegge vannledningene og tappe ulovlig. Rett etter at jeg hadde gått av matatuen og ned i Mathare til St. Michael avfyrte politiet tåregass mot demonstrantene og det kom masse mennesker løpende innover i slummen. Jeg ble forsikret av lærerene på skolen at jeg var trygg inne i slummen og at det var oppe på veien hvor politiet var at det var farlig. Så jeg hadde mine to timer med musikkteori for elevene på St. Michael. I dag gjennomgikk vi oppbygning av akkorder ut fra en dur skala!

Etterpå var det lunsj og så fikk jeg eskorte ut av Mathare igjen for å komme meg tilbake til kulturhuset og videre inn igjen til sentrum og hjem igjen. Jeg følte meg aldri veldig utrygg, men forsto i ettertid at jeg fort kunne ha havnet i en situasjon jeg ikke ville hatt kontroll på.

Hjemme hadde Liv Stine snakket med husagenten opptil flere ganger i løpet av dagen og til slutt gjort en avtale om at han skulle komme på ettermiddagen for å snakke med oss. Da han kom inviterte vi han på middag og vi snakket lenge sammen. Han fortalte om seg selv og sitt liv og jeg fortalte om meg og våre liv. Så spiste vi middag sammen og snakket om religion og politikk (to ting man anbefales å ikke snakke om!) og så satte vi oss ned for å forhandle på nytt!
Det ble ikke så mye forhanldinger. Jeg hadde forklart bakgrunnen for hvorfor vi var i Kenya, hvem som hadde sendt oss og hva jeg jobbet med i Mathare. Agenten gjorde noen utregninger på telefonen sin og så foreslo han en pris midt imellom det vi hadde tilbudt og det han hadde snakket om tidligere. Jeg var bare kjempeletta og sa at vi gikk for det. Til slutt føltes det nesten som om vi har fått en ny venn og ikke forhandlet om husleie!! Spennende og rart på en gang...

Ja, så nå håper vi at alt er i orden med både bil og hus, men helt sikre er vi ikke før om et par ukers tid. Da skal vi ha flyttet inn i nytt hus med ny bil. Kanskje vi kan begynne å glede oss snart? Jeg håper hvertfall vi ikke trenger å forhandle og deale så mye på ei stund. Det er slitsomt :-)


God natt til alle


Ola