Det skjer mye her i afrika. Noen har allerede hørt om vår erfaring med afrikanske sykehus. For to uker siden kjørte Ådne gjennom en glassdør nede på skolen på rollerblades. Det ble et dypt, stort kutt på underarmen. Det var faktisk et under at ikke pulsåren eller sener ble ødelagt. Det var rett og slett et stort kjøttstykke som bare hang ned. Det stimlet sammen en flokk foreldre rundt Ådne, før vi fikk beskjed. Vi var i bassenget med Åsmund. Flaks at det også har flyttet inn en tysk lege her, som var en av de første som dukket opp. En kjørte, noen surret sammen armen med rene håndklær, en tok seg av å ringe til vakten for å rydde opp på skolen, og noen tok seg av meg. Ola og legen ble med til sykehuset. Jeg er ikke tøff når det gjelder mine egne. Ola holdt vist på å gå i bakken da han så det på sykehuset. Hele dagen gikk, og han måtte legges i narkose for å lappe det sammen. Ådne var tapper, men da legen prøvde å legge inn veneflon etter å ha bommet første gang, måtte pappa si nei. Da ble det heller gjort når han fikk masken og sovnet. Det var en lang time for pappa å vente utenfor operasjonssalen. Og en lang dag for mamma å vente på tomta. Nå er armen hel og i bruk. Det er litt vondt å vri på den ellers har det gått utrolig bra. Han har jo et imponerende arr å vise frem. Håper dette var nok skader for en stund.

Vi har vært på koselig besøk hjemme hos Elizabeth (som skal til Viken.) Hun bor i et slum område på andre siden av byen. Det gjør inntrykk å se alle de trengende menneskene langs stien. Det er mange spørsmål fra gutta om kvelden når vi kommer hjem. Det trengs litt tid til bearbeiding. Elizabeth bor på en lite rom med jordgulv. Der har hun seng, en sofa og et bord. Det er vegger bygget opp av murstein og søle. Vi blir tatt i mot av en svært imøtekommene svigerinne som ivret etter å fortelle om sin nystartede hjelpeorganisasjon for unge jenter. De har tilfeldigvis møte i naborommet og jeg ble innvitert inn. Det var en flott opplevelse. Jeg fikk høre historien til flere av jentene, var med på navnelek og svarte på spørsmål om Norge. Organisasjonen betalte skolepengene til flere av dem. De hadde tilbud om dataopplæring, idrett og de hadde diskusjonsfora om problemstillinger de møter i sin hverdag. Dette var engasjerte sterke jenter som står sammen. Etter dette møte tenkte jeg at det trenger da ikke komme noen Mosongoer ned hit for å hjelpe. Det klarer de da utrolig flott selv.

Jeg har masse mer å fortelle, men må legge meg nå. God natt. klem fra Liv Stine