I dag har vi vært i en giraffpark som ligger i nærheten av der vi bor. Det er noe jeg har gledet meg til, kanskje mer enn ungene. Men alle var ganske entusiastiske når vi så de store grasiøse dyrene. Det var et ektepar som i 1979 oppfostret en giraffunge av arten Rothschild, på sin eiendom her i Karen. Dette var en truet art og de har i dag lyktes i å tilbakeføre flere par til kenyanske najonalparker. Det er de som har hvite sokker.
Det var bygget et tårn som vi kunne gå opp i, og fore dem med kraftfor. Ellers bøyde de seg villig over gjerdet om vi sto på bakken også. Åsmund syntes dette var svært spennende. Han prøvde seg på både BÆ og MØ. Han holdt en bit i fingrene og giraffen plukket den med en lang blå tunge. Fasinerende dyr. Det var flere giraffunger og noen voksne individer inne i et villmarksområde som gikk over i en hage. Der var det et digert hus hvor det gikk an å sove over. Ellers var det også et villsvin og noen skilpadder som fanget oppmerksomheten. På andre siden av veien var det en skogsløype som vi gikk. Der skulle det være mange fugler å observere. Vi så ikke så mange, bare hørte dem. Det hadde rent en elv igjennom området som nå var helt tørr. Trist å se.
Varme å sultne tok vi bena fatt for å ta bussen. Spesielt Ådne så trøtt og lei ut. Han holdt seg langt bak oss. Plutselig stopper det en bil med et Kenyansk ektepar som lurer på om vi vil sitte på. De syntes Ådne så så trøtt ut. Smart triks. De kjørte oss til en flott restaurant og utsalg av masaikunst. Det var så mye flott. Der må vi nok dra igjen.