På plass i Kenya!

Etter en lang og strevsom flytur er vi på plass i Kenya. Vi kom fram sent om kvelden og ble "overfalt" av velvillige hjelpere som ville hjelpe oss med baggasjen og kjøre oss hvor det skulle være. Litt slitsomt, men det gjelder å beholde roen. Det gjorde vi også da det viste seg at Hermod hadde fått det for seg at vi kom den 1. august om kvelden!!! Men Hermod katet seg i enbil og kom så fort han kunne. En av gutta på flyplassen hadde en stor buss og alt ordnet seg.

Vel framme på Scripture Mission kom vi til Flat A hvor det var oppredde senger og roser på bordet. Vi stupte i seng under myggnettene og sov så lenge vi klarte.Det var ikke så veldig lenge for Åsmund sitt vedkommende og den planlagte frokosten kl. 11. måtte suppleres tidligere på morgenen med medbrakt knekkebrød.

Emil og Ådne har vært rundt på hele området, hoppet på trampoline, sparket fotball og lånt sykkelen til Ruben, en av de erfarne ungene her. Storesøstera hans Celine var viste oss rundt og forklarte hvor vi kunne finne de forskjellige tingene. På lørdag lånte vi nøkkelen til svømebassenget. Det er inngjerdet og ligger som en liten perle midt på eiendommen. Bading ble det også tid til i dag. Vi har vær sammen med en familie fra Island som kom samme natt som oss og familien Stavnes. Det har vært veldig trivelig. Etter bading i bassenget dro vi sammen og spiste og gjorde innkjøp. Veldig kjekt å få skyss til butikken for det er rimelig langt å gå. Tror vi bare er nødt til å skaffe oss en bil, ellers vil det bli ganske slitsomt i lengden.

Åsmund, Ådne og jeg fikk oss også en spasertur i nabolaget i dag tidlig. Vi gikk avgårde innover en sidevei. Stadig møtte vi på mennesker og lærte fort at det som gjelder er "Jambo" (hvordan har du det?) Vi svarte og hilste tilbake, etterhvert skjønte vi at det også går an å svare (msuri - eller noe som ligner) det betyr - bare bra. Som dere skjønner er vi allerede godt i gang med Swahiliopplæringen. Etterhvert som vi kom lenger og lenger bort fra Scripture Mission begynte Ådne å lure på om jeg kunne veien tilbake. Jeg måtte innrømme at det kunne jeg ikke og det er heller ikke så lett og orientere seg siden det er helt flatt her. Ådne begynte å bli urolig, men "vi kan jo bare spørre noen, or alle er jo så hyggelige". Og så varhan ikke noe redd lenger :-)

Lørdag kom gjengen fra Haba na Habapå uventet besøk sammen med Vidar som kom tidlig om morgenen. Veldig hyggelig å se gjengen igjen; Lizet, Eliabeth, Ingrid, Allen, Vidar, Baba og Hermod. Skal i gang på tirsdag. Da blir det møte på kultursenteret og så er vi i gang. Gleder meg til det!


Som dere skjønner har vi det alle veldig bra. Internet er imidlertid ikke helt som hjemme. 67k er vel ikke mye å skryte av, men jeg håper vi kan få vært innom og skrevet ed gjevne mellomrom.


Ola